Verda

Heim Nyheiter Varer Tenester Skule Forum Om Verda _____ Logg inn

Mengdelære

1 Mengde
     1.1 Delmengde
     1.2 Eining og mengde
     1.3 Art
     1.4 Likearta og ulikearta mengde
     1.5 Størsteart og minsteart
     1.6 Mengdeord

2 Talmengde
     2.1 Grunnart
     2.2 Art og talmengde
     2.3 Eining og talmengde
     2.4 Delmengde og talmengde
     2.5 Likearta og ulikearta talmengde
     2.6 Størsteart og minsteart
     2.7 Veksling
     2.8 Vekslebar og uvekslebar talmengde
     2.9 Reglar for veksling av talmengder
     2.10 Reglar for talmengde

3 Tal
     3.1 Talteikn og talord
     3.2 Tal og deldiem
     3.3 Enkelttal
     3.4 Heiltal
     3.5 Deltal
     3.6 Grunntal
     3.7 Partal
     3.8 Tresstal
     3.9 Oddetal
     3.10 Medtal
     3.11 Mottal
     3.12 Varige tal
     3.13 Virkige tal
     3.14 Meir om lesing av tal

4 Talorden
     4.1 Allmengdeleg og uallmengdeleg talorden
     4.2 Regel for grunntal
     4.3 Tost
     4.4 Regel for tost til tal
     4.5 Talordensteiknet
     4.6 Kest og tost
     4.7 Diem og tost

5 Opphavstal
     5.1 Opphavstal og tost
     5.2 Opphavstal og diem
     5.3 Regel for opphavstal
     5.4 Opphavstal og talmengde
     5.5 Vekslebar og uvekslebar
     5.6 Opphavstal og følgje
     5.7 Allmengdeleg og uallmengdeleg
     5.8 Teljing med opphavstal
     5.9 Lesing av opphavstal
     5.10 Særopphavstal
     5.11 Oppsummering av reglane for opphavstal

6 Mengdetal
     6.1 Mengdetal og tost
     6.2 Mengdetal og diem
     6.3 Regel for mengdetal
     6.4 Mengdetal og talmengde
     6.5 Vekslebar og uvekslebar
     6.6 Mengdetal og følgje
     6.7 Allmengdeleg og uallmengdeleg
     6.8 Teljing med mengdetal
     6.9 Lesing av mengdetal
     6.10 Mengdetal og videreutvikling
     6.11 Oppsummering av reglane for mengdetal

7 Artstal
     7.1 Artstal og tost
     7.2 Artstal og diem
     7.3 Regel for artstal
     7.4 Artstal og talmengde
     7.5 Vekslebar og uvekslebar
     7.6 Artstal og følgje
     7.7 Allmengdeleg og uallmengdeleg
     7.8 Teljing med artstal
     7.9 Lesing av artstal
     7.10 Artstal og videreutvikling
     7.11 Oppsummering av reglane for artstal

8 Tilleggjingstal
     8.1 Tilleggjingstal og tost
     8.2 Tilleggjingstal og diem
     8.3 Regelen for tilleggjingstal
     8.4 Tilleggjingstal og talmengde
     8.5 Vekslebar og uvekslebar
     8.6 Tilleggjingstal og følgje
     8.7 Tilleggjingstal og veksling
     8.8 Allmengdeleg og uallmengdeleg
     8.9 Teljing med tilleggjingstal
     8.10 Lesing av tilleggjingstal
     8.11 Tilleggjingstal og videreutvikling
     8.12 Oppsummering av reglane for tilleggjingstal

9 Stikktal
     9.1 Stikktal og tost
     9.2 Stikktal og diem
     9.3 Reglar for stikktal
     9.4 Stikktal og talmengde
     9.5 Vekslebar og uvekslebar
     9.6 Stikktal og følgje
     9.7 Allmengdeleg og uallmengdeleg
     9.8 Teljing med stikktal
     9.9 Lesing av stikktal
     9.10 Stikktal og videreutvikling
     9.11 Oppsummering av reglane for stikktal

10 Uftal
     10.1 Regel for uf
     10.2 Uftal og tost
     10.3 Uftal og diem
     10.4 Regel for uftal
     10.5 Uftal og talmengde
     10.6 Vekslebar og uvekslebar
     10.7 Uftal og følgje
     10.8 Allmengdeleg og uallmengdeleg
     10.9 Teljing med uftal
     10.10 Lesing av uftal
     10.11 Uftal og videreutvikling
     10.12 Oppsummering av reglane for uftal

11 Tveuftal
     11.1 Regel for tveuf
     11.2 Tveuftal og tost
     11.3 Tveuftal og diem
     11.4 Regel for tveuftal
     11.5 Tveuftal og talmengde
     11.6 Vekslebar og uvekslebar
     11.7 Tveuftal og følgje
     11.8 Allmengdeleg og uallmengdeleg
     11.9 Teljing med tveuftal
     11.10 Lesing av tveuftal
     11.11 Tveuftal og videreutvikling
     11.12 Oppsummering av reglane for tveuftal

12 Øvingsoppgåver

Teiknliste
Ordliste
Regelsamling
Vedlegg
     Liste over talordenane
Utfall til øvingsoppgåvene

1
1
1
1
1
1
1

3
4
4
5
5
5
5
5
6
7
7

9
9
10
11
11
11
11
12
12
12
12
12
12
13
13

15
15
15
16
18
18
18
18

20
20
20
20
21
21
21
21
22
22
22
23

24
24
24
24
24
25
25
26
26
26
27
27

28
28
28
28
28
29
29
29
29
30
30
30

31
31
31
31
32
33
33
33
34
34
34
34
35

36
36
36
37
37
38
38
38
38
38
39
39

40
40
40
40
40
41
41
41
41
41
42
42
42

43
43
43
43
44
44
44
44
44
44
45
45
45

47

53
54
62
65
65
66

Om boka:
- Ny mengdelære som gir eit heilt nytt og viktig grunnlag til heile reknefaget.
- Talmengde er eit nytt omgrep for ei særskilt mengde, og er grunnlaget for alle talorden.
- Mange nye viktige omgrep; omi, oin, opphavstal, tilleggjingstal, stikktal, uf, uftal, tveuf,
tveuftal, talmengde, mengdetal, artstal med fleire.
- Opphavstal, artstal, tilleggjingstal, uftal og tveuftal er nye talorden. Opphavstal er fyrst og
framst viktig for å forstå korleis dei ulike handlingane; tilleggjing, fråtrekkjing, ganging, deling,
opphøgjing og nedhøgjing virkar - men óg viktig for å forklare blant anna korleis talmengde er
bygt opp, og derfor grunnlaget for dei andre talorden. Artstal er viktig for talmengde.
Tilleggjingstal er særskilt viktig for korleis vi brukar valuta - blant anna korleis vi vekslar valuta.
Uftal og tveuftal kjem til å bli viktig for måten vi les, tel og omtalar tal.
- Viktig regel for grunntal som sikrar enkel bruk av tal uavhengig av talorden.
- Verktøyet tost som blant anna gir moglegheit til å bruke alle talorden i vanlege likningar (ellers
i diem óg), og samstundes ha tilsyn med kva talorden som gjeld til einkvar tid.
- Ei oversikt over emnet veksling.
- Mengdelæra er skrive på norsk. Dette tyder blant anna at mange av dei framande ord
tidlegare brukt i mengdelære er omsett til norsk - i tillegg til at det har vore naudsynt å skape
ein del nye ord.
- Stikktal brukar eit stikk mellom heiltal og deltal, for å blant anna unngå tvetydigheiter som
kan oppstå dersom det brukast ein strek. (Døme: Når vi skriv [1,2,4] blir det ved stikktal
ikkje mogleg å vete om tala er 1,2 og 4, eller 1 og 2,4. Brukar vi stikk i stikktala kan vi skrive
[1.2,4] - dette er eintydig.)
- 5 øvingsoppgåver.
- Ord- og teiknliste med forklaringar over alle dei viktigaste ord og teikn som brukast i
diemlæra. Ordlista har både bokstavleg og emneleg orden.
- Regelsamling. Blant anna fullstendige reglar (formlar) for dei ulike talorden.

Bestilling:
Bestilling med levering om epost
Bestilling med levering om post